Kartlegging av rasisme og antisemittisme

– Hensikten med kartleggingen har vært å fremskaffe kunnskap og sikre åpenhet om holdninger som skolene må arbeide systematisk og kontinuerlig med. Respekt, toleranse, likeverd og inkludering må tydeliggjøres i skolenes holdningsskapende arbeid, sier Astrid Søgnen.

Utdanningsetaten gjennomførte våren 2011 en kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme blant elever på 8.–10. trinn i Osloskolen. Av totalt 48 skoler og 14 456 elever ble det trukket et tilfeldig utvalg av 2/3 av klassene, til sammen 7212 elever. Svarprosenten ble 78 %.

Kartleggingen ble gjennomført av Perduco. Rapporten ble lagt frem tirsdag 7. juni 2011.

Rapporten oppsummeres slik:

Utbredelse og egenopplevelse
15 prosent er utsatt for en eller flere hendelser på skolen på grunn av sin nasjonale bakgrunn. Totalt er det 6,9 prosent av elevene som utsettes for uønskede hendelser på grunn av nasjonal bakgrunn 2 til 3 ganger i måneden eller oftere. Elever med norsk bakgrunn er totalt sett minst utsatt, men andelen som utsettes for hendelser øker desto høyere andel minoritetsspråklige det er ved skolen. Elever med begge foreldre fra utlandet er mest utsatt totalt sett, men andelen som utsettes for hendelser øker desto lavere andel minoritetsspråklige det er ved skolen. Resultatene viser også at elever som mistrives på skolen i større grad blir utsatt for uønskede hendelser. 

9 prosent av elevene har blir utsatt for hendelser på skolen på grunn av sin religion/tro. 3,5 prosent blir utsatt for slike hendelser 2 til 3 ganger i måneden eller oftere. Elever med jødisk bakgrunn er i størst grad utsatt for dette, mens kristne i minst grad er utsatt. Over halvparten av elevene (52 prosent) oppgir at de på egen skole har opplevd at jøde har blitt brukt til å beskrive noe negativt. 41 prosent har hørt vitser om jøder på skolen, 35 prosent har lagt merke til generelt negative kommentarer om jøder og 5 prosent har opplevd at noen har nektet for at jøder ble utryddet under 2. verdenskrig.

Nasjonal bakgrunn er viktigere enn religiøs bakgrunn når det gjelder utbredelse av uønskede hendelser. Når det gjelder uønskede hendelser på Facebook oppgir 12,5 prosent av de som har egen Facebook profil at de har fått stygge kommentarer til bilder av seg selv, og 6,8 prosent oppgir at andre har gitt seg ut for å være dem på Facebook. Digital mobbing er altså minst like utbredt som uønskede rasistiske og antisemittistiske hendelser.

Assosiasjoner og holdninger
Noe over halvparten av elevene forbinder Auschwitz og Holocaust med jødeforfølgelse og antisemittisme, to av ti forbinder ikke disse ordene med jødeforfølgelse og antisemittisme, mens like store andeler svarer at de ikke vet.

Elevenes syn på ulike religioners toleranse overfor andre religioner og kvinnesyn, henger sammen med deres egen religiøse bakgrunn. Alle har best inntrykk av egen religion. Muslimer har også et godt inntrykk av kristendom både når det gjelder toleranse og kvinnesyn, mens kristne i liten grad har et godt inntrykk av islam når det gjelder toleranse og kvinnesyn.

63 prosent av elevene sier seg enig i at det er bra det finnes mennesker med ulike religioner i Norge. En langt lavere andel oppgir imidlertid at de skulle ønske de hadde flere venner med ulik bakgrunn enn dem selv. Når det gjelder innvandring har elevene best inntrykk av innvandrere fra vestlige land sin evne til å tilpasse seg det norske samfunnet. Samtidig er det noe større andel som er enig i at det burde være færre innvandrere i Norge enn det er som er uenig i dette.

Kunnskap og informasjonskanaler
Basert på 11 påstander elevene skal vurdere om de mener er sanne eller usanne er det laget en kunnskapsindeks med minimumsscore 0 og maksimumsscore 11. Elevene scorer i snitt 4,57 på denne indeksen. Score på kunnskap er klart stigende med klassetrinn. Dataene viser ingen sammenheng mellom kunnskap (slik den er målt i undersøkelsen) og holdninger. Hypotesen om at rasisme har sammenheng med kunnskapsnivå bekreftes ikke i denne undersøkelsen.

Elevenes viktigste kilde for samfunnsinformasjon er mediene, både etermedier, aviser og internett, men også foreldre oppgis i relativt stor grad som en kilde til informasjon om det som skjer i samfunnet. Av de ulike mediekanalene, stoler elevene mest på informasjon fra etermedier og aviser og i mindre grad på informasjon fra internett. Det var ingen signifikante forskjeller mellom etnisk norske elever og elever med minoritetsbakgrunn når det gjelder i hvilken grad de stoler på de ulike mediene som var inntrykket fra fokusgruppene.

Elevene diskuterer samfunnstema i størst grad med foreldrene. Også venner oppgis i relativt stor grad som diskusjonspartnere, mens lærerne i mindre grad er diskusjonspartner. Elever med begge foreldre fra Norge, eller fra Norge og vestlig land, diskuterer dette med foreldrene i større grad enn elever med begge foreldrene fra ikke-vestlige land, som på sin side i noe større grad svarer at de diskuterer dette med venner. Ut fra fokusgruppene tydet det på etnisk norske elever snakket mindre med foreldrene sine enn det som var tilfellet for elever med minoritetsbakgrunn. Dette viste seg altså å være motsatt i den kvantitative undersøkelsen.