Hovin-elever arbeider med eksperimentell kunst

Gjennom utprøving av ulike materiell og redskaper og uten full kontroll skal elevene eksperimentere og kanskje skapes nye former for kunst. Besøket på museet starter  med en omvisning hvor elevene får anledning til å diskutere og spørre om bildene. Elevene lærer om ulike teknikker, materiale og redskaper som er brukt på kunstverkene.

– Årets program i Den kulturelle skolesekken er omfangsrikt både med hensyn til antall tilbud, antall samarbeidspartnere og bredde i kunst- og kulturuttrykkene. Vi regner med at hver elev i gjennomsnitt vil få oppleve fire til fem ulike arrangementer, sier May-Britt Rønning, sekretariatsleder for Den kulturelle skolesekken i Oslo som er tilstede denne dagen sammen med elevene. - Den kulturelle skolesekken har både faste elevtilbud og en bred meny skolene kan melde sin interesse for. Målet er at elevene gjennom deltakelse i slike prosjekter som verkstedet på Stenersenmuseet utvikler både skaperglede og skaperevne, fortsetter Rønning. - Vi er glade for at så mange museer og institusjoner viser engasjement for å utvikle spennende opplegg for elevene. Vi håper jo også at elevenes identitet og felleskapsfølelse til Oslo utvikles gjennom å få være på ulike kunst- og kulturarenaer og oppleve både samtidskunst og kulturminner, avslutter Rønning

12 elever fra mottaksklassen på Hovin skole har kommet for å se og arbeide med eksperimentell kunst. De ble mottatt av Hans Arenz, ansvarlig for tilbudet ved museet som fortalte om museet og hva som skulle skje denne dagen. Kjersti Kise, billedkunstner og Janne Fredly, kunsthistoriker viste frem eksperimentell kunst fra 30-tallet. Unge kunstnere eksperimenterte med nye metoder som stod i opposisjon til datidens kunstuttrykk. Elevene fikk blant annet se eksempler på slike bilder malt av Olav Strømme og Jacob Weideman. Janne Fredly fortalte om bildene og elevene tolket og kom med forslag til hva de så og opplevde. Etter omvisningen som i tillegg til å være en introduksjon håpet Janne og Kjersti at elevene skulle la seg inspirere når de skulle lage bilder i museets verksted.  Hensikten er å la elevene få oppleve å eksperimentere og tørre å slippe seg løs. I senere tid har det blitt mer vanlig å eksperimentere, og elevene får også se eksempler på samtidskunstnere som prøver ut nye kunstuttrykk.

Museet legger vekt på å benytte metoder som åpner for eksperimentering med ulike materialer og denne gangen skal elevene lage trykk på papp ved bruk av ulike redskaper som sakser, kniver, svamper og sjablonger. Elevene kunne velge å jobbe i par eller individuelt. Kjersti viste hvordan elevene kunne jobbe og ga elevene utstyret de skulle bruke. Elevene erfarte fort at det ikke er så lett å få formet det de opprinnelig hadde tenkt. Små detaljer er ikke lett å skjære ut på papp, dermed endrer motivet seg mens elevene holder på.

Sylvio fra Brasil er ikke sikker på hva det skal bli.   – Først skulle jeg lage appelsiner men det ble så vanskelig. Så lagde jeg trekanter og streker, sier Sylvio. Etter hvert dukket det opp en tittel ” Godt humør” forteller han. Han har tydelig latt seg inspirere av kunsten han har sett på museet og bildet er ikke ulikt formen i bildene til Olav Strømme.

George fra Zimbabwe er glad i å tegne. Han begynte å lage en genser forteller han, men endte opp med en slags båt.

Jørgen Hansteen og Hans Petter Smorr, lærere fra Hovin forteller at de har positive erfaringer med slike kunst- og kulturopplevelser i mottaksklassen. Felles opplevelser gir felles referanse for samtale i klassen. Mange av elevene er flinke til å uttrykke seg kunstnerisk, når språket ikke alltid strekker til. Det er andre gangen de deltar på opplegget ved Stenersenmuseet.

Resultatene henges opp i en reservert del av museet. Her kan museets besøkende få se eksperimentell kunst av osloelever. Kanskje er det fremtidige kunstnere som henger på veggen i Stenersenmuseet.