Kastellet har tatt i bruk europeisk språkperm

Skolen har tatt i bruk språkpermen i engelsk, tysk, fransk og spansk og den brukes både på ungdomstrinnet og på mellomtrinnet i engelsk. En av skolens lærere, Liv Handal tok initiativ til at skolen startet med utprøving av språkpermen da skolen startet høsten 2004. Hennes elever på tiende trinn har brukt språkpermen i tysk i tre år og har vært med på å prøve ut den norske versjonen for Utdanningsdirektoratet.

Språkpermen ble innført fra høsten 2006 og det er i alt syv skoler på landsbasis som har tatt den i bruk. Disse har ansvaret for to skoler hver, som de skal følge opp faglig. Kastellet skal følge opp Nordstrand videregående skole i Oslo og en ungdomsskole i Akershus. Kastellet er den skolen i landet som er kommet lengst i implementeringen når det gjelder ungdomsskole og videregående skole. Språkpermen brukes til å stadfeste hva eleven er i stand til å gjøre på ulike språk og hvordan hun/han har tilegnet seg denne kunnskapen. Eleven bestemmer selv hva han vil bruke som dokumentasjon i språkpermen. Det gis ikke karakterer i faget i språkpermen

Goethe-instituttet i Oslo har fattet interesse for det arbeidet Kastellet har gjort og har engasjert Høyskolen i Lillehammer til å lage en opplysningsfilm til inspirasjon for skoler og lærere i Norge. – Goethe instituttet er glad for det arbeidet lærerne på Kastellet har gjort, sier Hun håper at filmen kan bidra til at andre skoler lærer om språkpermen og tar den i bruk. – Det er viktig at norske elever lærer et 2. fremmedspråk, sier Graetz. Filmen skal først vises frem på Språkfestivalen Die Macht der Sprache som arrangeres i Berlin 14. – 16. juni 2007.

To av hovedpersonene i filmen er Caroline og Kaja, elever ved Kastellet skole. Etter tre års bruk av språkpermen, har de mye positivt å si om permen. – Den er ganske smart, sier Kaja og Caroline legger fort til at det er enklere å finne ut hva man kan og ikke kan. Språkpermen inneholder bl.a. skjema for egenevaluering basert på nivåbeskrivelser i de fem ferdighetene lytting, lesing, muntlig produksjon, muntlig samhandling og skriving som gjør det mulig å sammenligne resultater over landegrenser, noe som er svært gunstig i forbindelse med for eksempel arbeid og studier i andre land i Europa. Språkpermen består av tre deler, et språkpass, en språkbiografi og en mappe. – Elevene vurderer seg selv og arbeidet de har gjort og det hjelper dem til å få oversikt, sier Kaja. – Jeg legger de oppgavene jeg er fornøyd med i språkpermen, andre oppgaver legger jeg i tyskpermen min, forklarer Caroline. Kaja forteller at hun får mer selvtillitt av å se det hun kan. – Du ser fremgangen din og den er ikke så lett å se uten permen, sier Kaja. Jentene sier at det er viktig med veiledning fra lærer og selv om det tar litt tid å holde orden på permen, er de ikke i tvil om at det er verdt det.

Liv Handal understreker at språkpermen ikke er noe nytt. – Det nye er at den setter undervisningen i et system. Du gjør mye av det samme som du har gjort tidligere, sier Handal. Hun mener at språkpermen gir elevene større bevissthet rundt egen læring. – De ser hva de lærer og hva de kan. Den er et hjelpemiddel til videre arbeid, hvor elevene setter seg mål, vurderer seg underveis og dokumenterer kunnskapen, sier Handal. Språkpermen synliggjør hvor eleven står faglig og hjelper elevene til å se hva han vil lære, hvordan og hvorfor han skal lære det.

Språkpermen er et ledd i et internasjonalt samarbeidsprosjekt i regi av Europarådet om felles vurderings- og dokumentasjonsordninger for fremmedspråk. Vitenskaplig og pedagogisk bygger språkpermen på et felles europeisk rammeverk for språk utviklet av Europarådet kalt Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment.

Les mer om Språkpermen på:

http://www.fremmedspraksenteret.no/