Bli lærebedrift – Start med en lærling

Ofte stilte spørsmål:

• Har lærlingen strøket eller mangler fag?
• Kan lærlingen fritas fra karakter i ett eller flere fag?
• Hvem kan henvises til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT)?
• Hva gjør bedriften dersom lærlingen ikke har forventet progresjon?
• Hvor kan bedriften søke om penger, til ekstra oppfølging av lærlingen?
• Kan en lærekontrakt/opplæringskontrakt heves?
• Hva skjer etter at kontrakten er hevet?
• Hvordan utvikle en god individuell læreplan?

 Hva er et opplæringskontor?
Utdanningsetaten bistår alle bedrifter og
lærlinger som ønsker hjelp. Men det finnes
også private ordninger der en bransje eller
samarbeidende bedrifter har valgt å ta et
felles ansvar for opplæringen av sine
lærlinger aller lærekandidater. Den vanligste
ordningene kalles opplæringskontor.
Et opplæringskontor et samarbeidsorgan
(ofte registrert som en stiftelse) der flere
godkjente lærebedrifter samarbeider om opplæringen av sine lærlinger og lærekandidater. Det fines både bransjevise og tverrfaglige opplæringskontorer. Opplæringskontoret inngår kontrakten med lærlingen, men vanligvis er det bedriften som ansetter lærlingen eller lærekandidaten og dermed har lønns- og arbeidsgiveransvaret.

Opplæringskontoret skal sikre at opplæringen blir gitt i samsvar med læreplanen. Opplæringskontoret kan, dersom det er nødvendig for å oppfylle læreplanen, også plassere lærlingen i flere medlemsbedrifter og holde egne kurs. Opplæringskontoret har ansvaret for at lærlingen blir meldt opp til fag- eller svenneprøven.

Med denne organiseringen av opplæringen er det opplæringskontoret som mottar tilskudd fra fylkeskommunen. Normal fordeles tilskuddet mellom opplæringskontoret og medlemsbedriften i henhold til opplæringskontorets vedtekter.

Organiseringen av opplæringskontorene varierer fra bransje til bransje. Vår informasjon er derfor ikke allmenngyldig. Du bør derfor ta kontakt med din bransjeorganisasjon eller Utdanningsetaten for å få helt presis informasjon for ditt fag.

Organiserte bedrifter
Virksomheter som er medlemmer i en arbeidsgiverorganisasjoner kan få bistand i spørsmål om godkjenning som lærebedrift og inntak av lærlinger.

Fremgangsmåten for å bli godkjent lærebedrift er omtrent den samme enten du bruker Utdanningsetaten eller opplæringskontoret. Den viktigste forskjellen er at et opplæringskontor kan gi enda mer praktisk støtte. De loser deg gjennom alle formaliteter og påser at nødvendige søknader og kontrakter blir korrekt utfylt også under læretiden til lærlingen. Dersom din bedrift ikke kan gi lærlingen tilstrekkelig opplæring i henhold til læreplanen, kan opplæringskontoret hjelpe deg å finne en annen bedrift som kan gi denne opplæringen.

Hva skjer når du er godkjent?
Når bedriften er godkjent, får den en skriftlig bekreftelse og et godkjenningsbevis fra Yrkesopplæringsnemnda. Deretter kan du enten søke etter lærling selv, eller velge en kandidat som Utdanningsetaten formidler. 

Bedriften skal:

• lage en plan for opplæring med utgangspunkt i læreplanen for faget. Planen skal være en konkret beskrivelse av hvilke arbeidsoppgaver lærlingen skal utføre i løpet av læretiden, og når disse skal utføres
• tilby lærlingen et godt arbeids- og læremiljø.
• gi personlig støtte, instruksjon og veiledning i faget.
• ha et system for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen.
• gjennomføre vurderingssamtaler minst hvert halvår. Disse skal dokumenteres.
• jevnlig vurdere resultatet av opplæringen.
• utbetale lønn som avtalt i lærekontrakten.
• melde lærlingene opp til fag- eller svenneprøve ved læretidens slutt, og legge til rette for gjennomføring av prøven

 
Bedriften skal ha en faglig leder som sørger for den daglige opplæringen.

Hvis bedriften er medlem i et opplæringskontor, tegnes lærekontrakt med opplæringskontoret. Opplæringskontoret har ansvar for å følge med på opplæringen og bidra til at den blir best mulig. I tillegg er det de som melder opp fag- eller svenneprøven.

Ca. 800 elever søkte læreplass i Oslo i 2011. De har allerede fullført to år med yrkesopplæring i skolen og håper å kunne fullføre utdanningen som lærling i bedrift. Oslo trenger derfor flere lærebedrifter innenfor en rekke ulike bransjer. Lærebedrifter kan være alt fra private bedrifter til offentlige virksomheter, etater og institusjoner.

 Å bli lærebedrift er en lønnsom investering blant annet fordi lærlingen:

• normalt bidrar til økt lønnsomhet for bedriften
• læres opp til å bli en god medarbeider tilpasset bedriftens behov
• kan ansettes etter endt læretid
• bidrar til å styrke bedriftens omdømme
• bidrar til å sikre bransjens fremtid og konkurranseevne

Lærebedrifter mottar et tilskudd som dekker deler av de merutgiftene lærlingordningen medfører. For lærlinger med ungdomsrett, og som har fullført Vg1 og vg2 er dette i 2011: 105 949,- kroner fordelt på to år.

I tillegg tilbyr Utdanningsetaten nødvendig veiledning og støtte gjennom hele læretiden. Bedriftene får også tilbud om gratis kurs for instruktør/faglig leder.

Hva gjør bedriften når lærlingen ikke har forventet progresjon?
Med forventet progresjon menes utvikling som en gjennomsnittslærling har. Bedriften må stille seg følgende spørsmål: Har bedriften gitt opplæringen/arbeidstrening i henhold til læreplanen i faget? Har lærlingen gjort et riktig yrkesvalg? Gis lærlingen mulighet til medvirkning og til å nå målene i læreplanen? Har lærlingen behov for bedre tilrettelegging av opplæringen? Trenger lærlingen lenger tid enn normert læretid for å oppnå full kompetanse i faget?

Det må avtales et møte mellom bedrift og lærling hvor dette avklares, og det må gis veiledning til lærlingen i forhold til de oppgavene hun/han strever med. Hensikten med veiledning er å stimulere til vekst fram mot selvstendighet og en fag- eller svenneprøve. Veiledningen skal bidra til motivasjon, lærelyst og opplevelse av mestring.

Halvårig vurderingssamtale
Denne samtalen er mellom lærling og bedrift. I samtalen kartlegger man hva lærlingen har jobbet godt med, og hva hun/han må jobbe videre med. Her kan et av spørsmålene gå på progresjon i læreforholdet. Lærlingen oppfordres til å vurdere sitt eget arbeid og motivasjon for faget. Bedriften må være ærlig og direkte i sin tilbakemelding til lærlingen. Skjema finnes her for ½ års vurderingssamtaler..

Tilpasset opplæring og lærekandidatordningen
For lærlinger som ikke har forventet progresjon, kan lærekandidatordningen være en løsning. Lærekontrakten omgjøres til en opplæringskontrakt. Lærekandidaten vil ikke motta fagbrev, men et kompetansebevis som dokumenterer oppnådd kompetanse. Opplæringen skreddersys til den enkeltes forutsetninger, kompetansenivå og interesser. Bruk av lærestoff, læremidler og arbeidsmåter kan variere. Sluttkompetansen blir da på et lavere nivå enn et fag- eller svennebrev. Skjema for intern opplæringsplan finnes her.

Hvor kan bedriften søke om ekstra penger, til ekstra oppfølging av lærlingen?
Utdanningsdirektoratet har en tilskuddordning til lærlinger/lærekandidater med særskilte behov. Målet med tilskuddordningen er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger/lærekandidater med særskilte behov mulighet til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. Bedriften sender søknad til Avdeling for fagopplæring, som så anbefaler og videreformidler søknaden til Utdanningsdirektoratet. Skjema og retningslinjer finnes her. Målgruppe er lærlinger/lærekandidater under 25 år med særskilte behov. Med særskilte behov menes manglene evne til å få tilfredsstilende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.

Hva kan det søkes penger til?
1. Tilskudd til lønn og reiseutgifter til instruktør/fagarbeider som underviser/veileder lærlingen/lærekandidaten. Det gis tilskudd for maksimum 6 klokketimer per uke i til sammen 47 uker.
2. Forbruk av materiell utover det vanlige kan dekkes med inntil 10 000,- kroner per år.
3. Tilrettelegging av fag-/svenne-/kompetanseprøver med inntil 5000,- kroner per lærling/lærekandidat.

Hva skal følge med søknaden om ekstra tilskudd?
Sammen med søknaden sendes med:
- Kopi av lærekontrakten
- En beskrivelse av hvordan tilskuddet skal brukes
- Individuell plan for opplæringen
- Pedagogisk-psykologisk rapport som er maks tre måneder gammel.
- Rapport fra forrige tilskuddsperiode dersom det er gitt tilskudd tidligere

Det kan søkes om tilskudd for ett år om gangen. Dersom det er behov for tilskudd utover ett år for samme lærling/lærekandidat, må det sendes ny søknad hvor det skal ligge ved en rapport fra foregående tilskuddsperiode. Når læretiden er over må det sendes inn en sluttrapport til Avdeling for fagopplæring innen to måneder etter at fag-/svenne-/kompetanseprøve er avholdt.

Kan en lærekontrakt/opplæringskontrakt heves?
Ja, dersom:

• en av partene gjør seg skyldig i vesentlige brudd på pliktene sine i arbeidsforholdet
• lærlingen/lærekandidaten/lærebedriften viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet
• lærlingen/lærekandidaten meddeler skriftlig at det vil være en urimelig ulempe for han eller henne å fortsette ut kontraktstiden

Hva gjør en dersom bedriften eller lærlingen/lærekandidaten ønsker å heve lærekontrakten?

Heving ved enighet
Dersom både lærlingen/lærekandidaten og lærebedriften er enige om å avslutte læreforholdet, sendes det en heving av lære/ opplæringskontrakt til Avdeling for fagopplæring om dette. Vær oppmerksom på at lærlingen/lærekandidaten kan miste retten til videregående opplæring dersom lærekontrakten heves.

Heving ved uenighet
Dersom lærlingen/lærekandidaten og lærebedriften ikke er enige om å heve lærekontrakten, må den av dere som ønsker det søke Avdeling for fagopplæring om å bli løst fra kontrakten. Søknaden skal være skriftlig, og det må begrunnes hva som er årsaken til at læreforholdet ikke kan fortsette. Etter at Avdeling for fagopplæring har mottatt søknad fra den ene parten, blir den andre parten bedt om å uttale seg om saken før det blir fattet vedtak. Samtidig vil Avdeling for fagopplæring prøve å få til en løsning som innebærer at man unngår å heve kontrakten.

Dersom du har tegnet lærekontrakt/opplæringskontrakt med et opplæringskontor, skal opplæringskontoret som hovedregel prøve å finne et annet arbeidssted til lærlingen/lærekandidaten før heving vurderes.
Læreforholdet fortsetter frem til vedtak om heving er fattet.

Hva skjer etter at kontrakten er hevet?

Avdeling for fagopplærings ansvar
Etter at kontrakten er hevet sender Avdeling for fagopplæring et kompetansebevis til lærlingen/lærekandidaten. Både lærling og lærebedrift får et likelydende brev som bekrefter at kontrakten er hevet.

Bedriftens ansvar
Etter at kontrakten er hevet skal bedriften skrive en oversikt over hvilke kompetansemål lærlingen/lærekandidaten har fått opplæring i. Denne dokumentasjonen sendes lærlingen/lærekandidaten.

Lærlingens/lærekandidatens ansvar
Lærlinger/lærekandidater med ungdomsrett som står uten læreplass, har rett til veiledning fra Oppfølgingstjenesten om hvordan man skal gå fram for å søke skoleplass, læreplass, arbeid eller arbeidspraksis. Dette gjelder til og med det året man fyller 21 år. Lærlingen/lærekandidaten må selv ta kontakt med oppfølgingstjenesten ved den skolen hun/han var elev før læreforholdet startet.

Man kan også registrere seg som arbeidssøker på sitt lokale NAV-kontor eller på NAVs nettsider. NAV Arbeid gir beskjed til Oppfølgingstjenesten.

Fra læreplan til individuell plan
(teksten under er hentet fra www.udir.no)
Det ligger sterke føringer i Kunnskapsløftet for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev, lærling eller lærekandidat ut fra vedkommendes forutsetninger, interesser og behov. Lærlingen skal ha mulighet til å medvirke i forbindelse med både planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Utgangspunktet er at enhver lærling er unik. Lærlinger har ulike planer for hva de vil med utdanningen sin, og de lærer på ulike måter. Hva betyr dette for bedriftenes opplæringsplaner? I tillegg til en generell plan som gjelder alle lærlinger i bedriften, kan det være nyttig å sette opp individuelle planer for hver enkelt lærling.

Spørsmål som kan stilles til en individuell plan er:
• Hva er det lærlingen vil ha fokus på i sin læringsprosess det neste halvåret eller den neste perioden?
• Hvilke mål og oppgaver vil lærlingen jobbe spesielt med?
• Hva skal være grunnlaget for neste halvårsvurdering?

Når de samarbeider om å planlegge opplæringen, blir både lærling og instruktør forpliktet til å følge opp og ta hensyn til den enkelte. Bedriften kan også ta inn lærekandidater som har tegnet opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve ved læretidas utløp (opplæringsloven § 4-1).

Lærekandidatene skal ha individuelle opplæringsplaner (IOP) som klart beskriver innhold og oppgaver de skal jobbe med for å nå de målene som er satt opp. Målene i denne planen tar utgangspunkt i læreplanen for fag, men inneholder et utvalg av kompetansemålene og/eller deler av kompetansemål. Det siste kan være aktuelt der kompetansemålene er sammensatt av flere praktiske handlinger med krav til ulike kunnskaper og ferdigheter.

Læreplanen som grunnlag for vurdering
Læreplanene står sentralt i oppfølging og vurdering av lærlinger og lærekandidater i bedriften gjennom blant annet:

• Samtale med lærlingen eller lærekandidaten om de lærer det som forventes i læreplanen, og om de lærer det som skal vurderes til slutt gjennom en fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve.
• Dialog om utviklingen i opplæringen og om i hvilken grad opplæringen bidrar til systematisk tilegnelse av kompetanse i tråd med læreplanen.
• Diskusjon om hvilke oppgaver lærlingen eller lærekandidaten bør slippe til på og øve på framover for å nå flere av kompetansemålene.
• Vurdering og tilbakemelding på hvor godt lærlingen eller lærekandidaten mestrer de ulike kompetansemålene.
• Avtale mellom lærling eller lærekandidat og bedrift om hvordan de kan forberede seg til fag- eller svenneprøven eller kompetanseprøven, der alle målene i læreplanen kan være grunnlag for vurdering. Læreplanene er styringsinstrumenter som skal benyttes gjennom hele opplæringen, både i planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon.
  

Ytterligere informajon om Læreplaner finnes her.
____________________________________________________________________________________

For mer informasjon om lærlingordningen og prosedyre for godkjenning se informasjon på høyre side, eller kontakt oss:

Nina Skovly, tlf 23 43 03 14 / 916 58 853
e-post: nina.skovly@ude.oslo.kommune.no