Lærekandidatordningen er sidestilt med lærlingeordningen. Opplæringen tar sikte på å gi kandidaten faglig kompetanse på et lavere nivå enn det som er fastsatt i læreplanen for faget.
Læretiden er lik som for ordinære lærlinger.Opplæringen skal sikte mot å gi lærekandidaten en kompetanse som kvalifiserer for en ordinær jobb innenfor det yrkesområdet opplæringen gis.
Læreforholdet reguleres av en opplæringskontrakt som inngås mellom lærekandidaten og lærebedriften ved læretidens begynnelse. I forkant av kontraktsinngåelse skal opplæringen planlegges og formaliseres ved en individuell opplæringsplan (IOP) for læretiden i bedrift. Både den individuelle opplæringsplanen og opplæringskontrakten skal godkjennes av Utdanningsetaten.
Opplæringskontrakt og arbeidsavtale
En opplæringskontrakt er en bindende avtale mellom lærekandidaten og lærebedriften, som beskriver hva partene har forpliktet seg til i læretiden. Blant annet gjelder dette plikten til å gi opplæring i tråd med den individuelle opplæringsplanen, læretidens lengde og et eventuelt forpliktende samarbeid med et eksternt støtteapparat.
Kontrakten tegnes når opplæringsforholdet starter og gjelder for hele læretidens lengde. Kontrakten skal godkjennes av Utdanningsetaten.
I tillegg til opplæringskontrakten skal det inngås en egen arbeidsavtale mellom bedriften og lærekandidaten. Arbeidsavtalen skal gjelde for den samme tidsperioden som lærekontrakten.
Det er mulig å endre opplæringskontrakten til en lærekontrakt underveis i læretiden. Dette innebærer i at lærekandidaten endrer status til lærling. Slik endring er aktuell hvis det i løpet av læretiden viser seg at lærekandidaten har forutsetninger for å nå alle målene i læreplanen for faget. Endringen må godkjennes av Utdanningsetaten.
Individuell opplæringsplan (IOP)
Den individuelle opplæringsplanen skal beskrive hvilke kompetansemål kandidaten skal nå. opplæringen skal nå i løpet av læretiden. Målene skal være hentet fra læreplanen i faget. Planen skal inneholde en konkret beskrivelse av hvordan opplæringen og oppfølging av lærekandidaten skal gjennomføres. Dette inkluderer forhold som vurdering og dokumentasjon underveis i læretiden. I tillegg skal den beskrive hvilken roller og ansvar aktuelle samarbeidspartnere skal ha.
Den individuelle opplæringsplanen skal som hovedregel ta utgangspunkt i en vurdering av kandidatens faglige nivå og læreforutsetninger, samt kandidatens ønske og motivasjon for hva opplæringen skal føre fram til. I tillegg skal det legges vekt på bedriftens vurdering av hva som er realistisk å gjennomføre av opplæring i løpet av læretiden.
Kompetanseprøven
Kompetanseprøven avlegges ved slutten av læretiden. Prøven skal ta utgangspunkt i målene som inngår i den individuelle opplæringsplanen. Utdanningsetaten har ansvar for å utarbeide, gjennomføre og vurdere prøven. Etter at prøven er bestått, og læretiden fullført, får lærekandidaten utstedt et kompetansebevis som dokumenterer den yrkeskompetanse som opplæringen har ført fram til.
Hvorfor engasjere en lærekandidat?
Enkelte elever opplever det vanskelig å følge opplæringen i skole. For noen har dette medført at de har avsluttet skolegangen før opplæringen er fullført. Disse ungdommene har imidlertid gode forutsetninger for å kunne bli verdifulle medarbeidere innenfor en rekke fagområder selv om de ikke sikter mot et kompetansenivå som ligger på fagarbeidernivå. Lærekandidatordningen kan dermed være en rekrutteringskanal for fremtidige medarbeidere i bedriften.
