Denne ordlisten inneholder noen begreper som mange lærere,elever og foresatte vil kunne støte på.
Diagnostiske prøver: Dersom det planlegges et spesielt tiltak for en elev, vil det ofte være et behov for mer nøyaktiv informasjon om elevens kompetanse innenfor et område.
Egenvurdering : Eleven vurderer seg selv og reflekterer over hvorvidt et læringsmål eller vurderingskriterie er oppnådd.
Evaluering: Evaluering og vurdering blir av mange definert og brukt likt, men evaluering skiller seg fra vurdering ved at evaluering betegner forskning - og oppdragsliknende arbeid utført av kompetansemiljøer.
Formativ vurdering: Vurdering som er integrert i læringsprosessen med formål om å forbedre elevens kompetanse.
Individrelatert vurdering: Ved individrelatert vurdering blir det lagt vekt på den enkelte elevens forutsetning.
Kartleggingsprøver: Formålet er i hovedsak å kartlegge og identifisere i hvilken grad eleven behersker visse ferdigheter i bestemte fag.
Kjennetegn på måloppnåelse: beskriver nivået på det eleven mestrer i forhold til kompetansemålene ii enkelte fag i læreplanene i Kunnskapsløftet.
Kompetanse: I St. melding nr. 30 (2003 - 2004) Kultur for læring beskrives kompetanse "evnen til å møte komplekse utfordringer".
Kompetansemål: er definerte mål for elevens læring angitt på ulike trinn i læreplanene i Kunnskapsløftet.
Målark: Arbeidsmål og læringsmål blir konkretisert i en plan som eleven skal følge. Dette skal være en hjelp for lærer, elev eller foresatte for å se om eleven har nådd målene.
Målrelatert vurdering: Vurdering som skal gi uttrykk for i hvilken grad målene for opplæringen er nådd.
Nasjonale prøver: Prøvene har en todelt hensikt. De skal være et pedagogisk redskap for læreren i oppfølgingen av den enkelte elev, og de skal bidra til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling på skolenivå, skoleeiernivå og nasjonalt nivå.
Normrelatert vurdering: Den enkeltes resultat bestemmes av kvaliteten sett i lys av de andres prestasjoner. Vi rangerer studentene og tildeler karakter etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til de andre. Tidligere lå det en normalfordeling til grunn.
Sluttvurdering: Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. Sluttvurdering omfatter også vurdering til kompetanseprøve og realkompetansevurdering
Summativ vurdering: gir en beskrivelse av elevens kunnskaps - og kompetansenivå på et gitt tidspunkt.
Underveisvurdering: skal gis løpende i opplæringen som en veiledning til eleven. Den skal hjelpe til å fremme læring, utvikle kompetansen til elevenm og og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering skal en gi både med og uten karakter.
Veiledning: en samtale med eleven underveis i læringsprosessen med formål om å forbedre elevens læringsprosess. veiledningen skal bidra til å utvikle elevens evne til refleksjon over sin egen læring.
Vurdering: Dokumentasjon av en elevs prestasjoner og læringsutbytte. Denne informasjonen kan brukes for to formål: å forbedre læringsprosessen og gi informasjon om elevens læringsutbytte.
Vurdering av læring: Gir en beskrivelse av elevens læringsutbytte på et gitt tidspunkt.
Vurdering for læring: Innsamling av informasjon elevens læringsutbytte på et gitt tidspunkt.
Vurderingskriterier: Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva vi legger vekt på når en elev blir vurdert.
Vurderingsskjema: Inneholder vurderingskriterier. Formålet er at eleven skal kunne kunne kartlegge og reflektere over sin egen læringsprosess. Skjemaet kan brukes av eleven selv, læreren eller klassen/gruppen som fellesskap, eller i samarbeid med foresatte.